Olga av Kiev 

Vi deler en liten historie om den bemerkelsesverdige kvinnen Olga av Kiev.
Olga levde fra 881 til 969 og var gift med den lokale fyrsten Igor.

​

Foreløpig intet problem.

​

Problemene oppstår i det mannen Igor blir drept av drevlianerne, en øst-slavisk stamme. Olga tok da over som hersker i Kiev, noe utypisk i en verden som best beskrives som mannsdominert.

​

Drelvianerne ville ikke ha en kvinnelig hersker, så de sendte en gruppe friere til henne slik at hun kunne velge en ny mann. Dette kunne de tenkt på før de drepte Igor, men det er lett å være etterpåklok.

​

Olga var stadig opprørt over mannens død og var mildt sagt uvillig til å velge en av de drevlianske beilerne. Hun fikk tjenerne sine til å bære frierne i en båt – muligens tynt fordekt som en seremoni – til slottets borggård. Der dumpet hun båten og frierne i en grop og grov dem ned levende. Vel blåst.

​

Kjenner man ikke Olga, kunne man bli forledet til å tro at bitterheten roet seg noe etter beilerdrapet, men den gang ei.

​

Hun sendte nemlig bud til drevlianerne om at hun hadde valgt en av frierne som ektemann og inviterte til fest i badehuset. Vi får anta det var en tradisjon for badehusfest i Kiev. Det er rart hvordan én vokal kan utgjøre forskjellen mellom en fest med artig potensial og en fest med tilsvarende tiltrekningskraft som en rullekake uten fyll. Tenk litt på det.

​

Uansett: Etter at de drevlianske gjestene hadde ankommet, låste hun døren til badehuset og brant det ned med alle gjestene inni. Ferdig nå? Neivel.

​

Olga arrangerte en minnestund med påfølgende fest for de omkomne, som man jo gjør. Hun skjenket de drevlianske gjestene fulle og fikk livvaktene sine til å drepe dem, totalt fem tusen gjester.

​

At drevlianerne fortsatte å møte opp på festene til Olga, kan kun tilskrives en ekstrem naivitet, eller en lakenskrekk uten sidestykke. Det siste vet jeg en del om, sengetøy har aldri vært min favoritt. Jeg trekker meg unna dyner og er ofte svært putevar. Nok om det.

​

Da drevlianerne, muligens etter et lenge etterlengtet strategimøte, endelig ba om tilgivelse for drapet på Igor, ønsket Olga som betaling tre brevduer og tre spurver fra hvert hjem i hovedstaden Iskorosten. Ingen upris, men hvorfor denne betalingen?

​

Ganske riktig, mer hevn. Da duene og spurvene ble levert, bandt hun nemlig glødende kull til bena deres og sendte dem hjem til hovedstaden. Fuglene og det glødende kullet styrtet nedover byen og startet en brann som utslettet hele området.

​

Menneskene som kom seg unna ble enten drept eller gjort til slaver. Det måtte liksom være såpass.
Enden på visa ble at hele den drevlianske stammen ble utslettet av Olga i løpet av et par år, som hevn for mannens død. En sprek curriculum vitae der altså.

​

Og forresten: Olga av Kiev er erklært som helgen i den østlig-ortodokse kirken. Dette til orientering.